Vanlig DNS går fra navn til adresse: www.example.no → 192.0.2.10. Reverse DNS (omvendt DNS) går den andre veien: fra en IP-adresse til et navn. Den brukes av e-posttjenere, logger, traceroute og systemer mot misbruk.
PTR-poster og arpa-sonene
Svaret ligger i en PTR-post. For IPv4 skrives adressen baklengs under in-addr.arpa:
192.0.2.10 → 10.2.0.192.in-addr.arpa → PTR mail.example.no
For IPv6 skrives hvert heksadesimale siffer for seg, baklengs, under ip6.arpa. IP-konvertereren viser det omvendte navnet for en hvilken som helst adresse.
Hvem bestemmer navnet?
Reverssonene følger adresseblokkene, ikke domenene. Derfor er det den som har blokken – internett-, hosting- eller skyleverandøren – som setter PTR-posten, ikke den som eier domenet. Har du en VPS, gjør du det som regel i kontrollpanelet; har du fast IP på bredbånd, må du be leverandøren.
Bekreftet begge veier (FCrDNS)
Siden den som har en blokk, kan skrive hvilket som helst navn, beviser en PTR-post lite alene. Mange systemer sjekker derfor at navnet peker tilbake: PTR for 192.0.2.10 sier mail.example.no, og A-posten for mail.example.no er 192.0.2.10. Det kalles forward-confirmed reverse DNS. Reverse DNS-verktøyet sjekker begge veier.
Hvorfor e-post trenger det
E-posttjenere avviser eller straffer ofte e-post fra adresser uten reverse DNS, eller med generiske navn som ligner kundeadresser. Sender du e-post fra egen server, bør du ha:
- en PTR-post som peker på tjenerens navn;
- en A-/AAAA-post for det navnet tilbake til samme adresse;
- SPF, DKIM og DMARC i TXT-poster.
Hva sier navnet om en adresse?
Generiske navn som cm-84-208-1-2.get.no eller ti0123a400-0042.bb.online.no forteller ofte hvilken leverandør og hvilken type tilkobling det er. Det er nyttig ved feilsøking, men ikke et bevis – navnet er det operatøren har valgt å publisere.