CGNAT (carrier-grade NAT) betyr at internettleverandøren lar mange kunder dele én offentlig IPv4-adresse. Det er en direkte følge av at IPv4-adressene er brukt opp.
Slik fungerer det
Hjemme gjør ruteren allerede NAT: alle enhetene deler ruterens adresse. Med CGNAT gjør leverandøren det samme én gang til. Ruteren din får da en adresse i det delte området 100.64.0.0/10 (RFC 6598), og leverandørens utstyr oversetter den til en offentlig adresse som også brukes av andre kunder.
Står jeg bak CGNAT?
- Se den offentlige adressen på forsiden.
- Se WAN-adressen i ruteren (ofte under «Internett» eller «Status»).
- Begynner WAN-adressen med
100.64til100.127, eller er den forskjellig fra adressen vi viser, står du bak CGNAT.
Du kan også lime WAN-adressen inn i IP-sjekken; den sier «Delt adresserom (CGNAT)».
Hva betyr det i praksis?
Vanlig surfing, strømming og videosamtaler virker som før. Det som kan bli vanskelig:
- Portviderekobling: du kan ikke åpne en port mot internett over IPv4, så hjemmeservere, kameraer og noen spill-tjenester kan ikke nås utenfra.
- Spill: «strict NAT» i konsoller kan begrense hvem du kan spille med.
- Sperringer: blir én kunde blokkert av et nettsted, kan alle som deler adressen, merke det.
- Lokasjon: IP-lokasjonen viser leverandørens knutepunkt.
Hva kan du gjøre?
- Bruk IPv6 hvis leverandøren tilbyr det: da har enhetene egne offentlige adresser. Sjekk med IPv6-testen.
- Be om offentlig IPv4: mange norske leverandører gir deg en egen offentlig adresse hvis du spør, noen ganger mot et tillegg.
- Fast IP som tilleggstjeneste.
- Tunnel eller relétjeneste (VPN med portviderekobling, Tailscale, Cloudflare Tunnel) hvis du bare trenger tilgang selv.
Er CGNAT et personvernvern?
Litt: mange deler adressen, så et nettsted ser ikke hvem av kundene du er. Men leverandøren logger hvilken kunde som brukte hvilken port når, og kan knytte trafikken til deg ved rettslig pålegg.